Varemerker og Brexit

Dette betyr Brexit for varemerket ditt

Dette betyr Brexit for varemerket ditt

Publisert: 12/08/2019

Må du skynde deg å stille deg i køen, eller kan du ta varemerkeregistreringen med ro når Brexit blir en realitet?

– Slik det ser ut nå, vil ikke varemerker miste sitt vern i Storbritannia når Brexit blir gjennomført. Det blir ikke noe fritt fall.

Det sier John Nilsen, advokatfullmektig i Arktis Law og spesialist i spørsmål som dreier seg om immaterielle rettigheter. 

– For nye varemerker blir det slik at man må registrere varemerket sitt i to territorier. Det ene er EU – og da gjelder vernet i hele unionen. Og det andre er at det må registreres på nytt i Storbritannia. Da vil det bli snakk om et nasjonalt vern.

– Så man kommer ikke unna en nyregistrering?

– Nei, det gjør man ikke. Du må søke på nytt dersom det er tale om et nytt varemerke. Allerede eksisterende varemerker vil få overført det vernet de nyter i EU til et ekvivalent vern i Storbritannia.

– Det som kan by på problemer, er at det ikke er gitt hvordan praksisen som er skapt av EU-domstolen i varemerkespørsmål blir videreført i Storbritannia.

Ni måneders tidsfrist

Én ting er varemerker som allerede er varemerkeregistrert i EU på nåværende tidspunkt. Noe annet er søknader om varemerkeregistrering som ennå ikke er ferdigbehandlet. Hva skjer med dem hvis og når Storbritannia plutselig står på egne bein? Dette adresserer Storbritannias Immaterial Property-kontor for å berolige selskaper som har spørsmål om hva som skjer.

– Varemerker som er i søkeprosessen for registrering i EU, får en frist på ni måneder etter utgangen av Brexit, uansett om det blir en myk eller hard utmelding, til å søke om registrering i Storbritannia. Det betyr at selskap som søker varemerkeregistrering for Storbritannia vil få tilsvarende plass i køen som de har i køen for søknader til EU.

– Det gjelder med andre ord om å være oppmerksom på denne fristen?

– Ja, absolutt. Som et selskap vil du jo raskest mulig få registrert varemerket ditt. Da er den tidsrammen ganske kritisk. Du mister ikke plassen din – og det er vesentlig. Hadde jeg hatt et selskap, ville jeg med andre ord sørget for å kjenne min besøkelsestid i løpet av de månedene.

Et annet interessant spørsmål er hva som vil skje med britiske selskaper etter Brexit, dersom de ønsker å registrere sitt varemerke i EU. Vil de bli betraktet av EU på samme måte som de blir mens de fremdeles er med i unionen?

– Man kan tenke seg at de kommer til å bli betraktet som et hvilket som helst tredjeland, på lik linje som for eksempel India eller USA. Det vil få betydning for britiske selskaper at de skal bevise at varemerkene deres har «tilstrekkelig særegenhet» i en union de ikke lenger er medlem av.

 

Brexit uten forretningsforstyrrelser

I skrivende stund ser det ut som om overgangen fra Storbritannia i EU til et Storbritannia som står utenfor vil forløpe så gnisningsfritt som mulig. Hele ideen med EUs varemerkedirektiv er ha et så harmonisert regelsett som mulig – på tvers av landegrensene. Spørsmålet er om Storbritannia etter Brexit vil adoptere de samme reglene – eller om de for eksempel vil være mer konservative når det gjelder varemerkeretten.

– Det som kan by på problemer, er at det ikke er gitt hvordan praksisen som er skapt av EU-domstolen i varemerkespørsmål blir videreført i Storbritannia. Vil praksisen fortsette å gjelde der etter Brexit? Vil de legge seg på samme linje som EU? Eller vil det utvikles en annen praksis som skriver seg fra britiske domstoler?

– Det er et åpent spørsmål?

– Ja, det blir spennende å se. Et interessant og aktuelt eksempel i så måte er Adidas-saken. Adidas opplevde å miste varemerkevernet for sine tre Adidas-striper i EU, fordi stripene ikke var «tilstrekkelig særegne» i hele EU. Hva ville skjedd om Adidas forsøkte å registrere det samme varemerket i Storbritannia etter Brexit? Ville Storbritannia se til EUs avgjørelse, eller ikke? For at et varemerke skal vernes i EU må det være «tilstrekkelig særegent» i alle de 28 medlemslandene. Når Storbritannia er ute av unionen, blir det interessant å se hva domstolene mener er «særegent» nok. Det eneste som er sikkert er at de logisk nok vil måtte forholde seg til hva britisk rett sier.

Vil du lære mer om juridiske og forretningsmessige spørsmål knyttet til digitalisering og teknologi?

Skriv inn din e-post for å få den nyeste innsikten og læringsmulighetene fra Arktis Law.

dots-primary

Recent posts

Vil du lære mer om juridiske og forretningsmessige spørsmål knyttet til digitalisering og teknologi?

Skriv inn din e-post for å få den nyeste innsikten og læringsmulighetene fra Arktis Law.