Verdipapirhandel-loven: Strengere krav til kapitalforvaltere

Endringer i verdipapirhandel-loven krever mer informasjon av kapitalforvaltere. Mens endring i aksjeloven gjør det enklere for startups. Les mer om endringene!

av John E. Nilsen

Klarere krav til informasjonsplikt for aktivt aksjeeierskap

Den 1. januar 2020 kom en lovendring innen selskapsretten som regulerer aktivt aksjeeierskap. Nå får vi en klarere regulert informasjonsplikt for aktivt aksjeeierskap både for institusjonelle investorer og kapitalforvaltere. Endringen skyldes en utvikling med overdreven kortsiktig risikotagning, passiv engasjement fra investorer, og ubevisst støtte fra aksjonærer i følge EUs endringsdirektiv 2017/2018 (Shareholder Rights Directive II/SRD II). 

Vil øke langsiktig verdiskapning

Mangelen på klare regler i forbindelse med det langsiktige engasjementet hos aksjonærer og investorer  har resultert i en reduksjon i selskapenes langsiktige resultater og samlede verdiskapning. Lovendringen har til hensikt å øke aksjonærenes og investorenes langsiktige engasjement i selskapene og dermed redusere kapitalforvalternes fokus på kortsiktige gevinster. Dette blir i praksis gjennomført ved at det stilles klarere krav til kapitalforvalternes offentliggjøring av en investeringsstrategi og virkningene av at denne ikke offentliggjøres.

Krav til utarbeidelse av investeringsstrategi

Reglene innebærer at institusjonelle investorer og kapitalforvaltere skal utarbeide og offentliggjøre retningslinjer for aktivt aksjeeierskap. Disse må beskrive hvordan aktivt aksjeeierskap integreres i investeringene. Dersom retningslinjene ikke utarbeides og offentliggjøres, må virksomhetene offentliggjøre en forklaring på hvorfor de ikke har utformet retningslinjene for aktivt aksjeeierskap.

John E. Nilsen er advokatfullmektig i Arktis Law

Strategien må offentliggjøres

Lovendringen stiller klarere krav til  kapitalforvalternes offentliggjøring av investeringsstrategier. Kapitalforvalternes aksjeeierengasjement skal også være offentlig tilgjengelig. Offentliggjøringen kan skje via kapitalforvalternes nettside eller på andre måter. Strategien skal beskrive og offentliggjøre hvordan utøvelsen av aksjeeierrettigheter inngår i foretakenes investeringsstrategi. I tillegg må oppfølging av selskapet, utøvelse av stemmerettigheter og andre rettigheter knyttet til aksjene være inntatt. Det skal også fremgå om foretaket har andre relevante interesser i selskapet, og hvordan foretaket håndterer interessekonflikter som kan oppstå i slike tilfeller. 

Må offentliggjøres minst en gang i året. 

Strategien for utøvelse av aksjeeierrettigheter skal offentliggjøres minst én gang i året. Det skal gis en generell beskrivelse av stemmegivningen, en forklaring på de viktigste avstemningene og om foretakene har benyttet seg av stemmerådgivningstjenester. Videre skal det fremgå hvordan de har stemt ved generalforsamlingen i de aktuelle selskapene.

Krav til redegjørelse for hvordan strategien bidrar til aktivt aksjeeierskap

I strategien stilles det også krav om at kapitalforvaltere årlig redegjør for hvordan deres investeringsstrategi og gjennomføring av denne, er i overenstemmelse med inngått avtale. Redegjørelsen skal også angi hvordan investerings- strategien, på mellomlang til lang sikt, bidrar til resultatet til den institusjonelle investorens investeringer eller fondet de har investert i.

Beskrivelse av strategien må inneholde følgende:

• Vesentlige risikofaktorer ved investering på på mellom til lang sikt.
• Porteføljesammensetning
• Omsetningshastighet
• Omsetningskostnader
• Bruk av rådgivende stedfortreder ved utøvelse av aksjeeierrettigheter (“proxy advisors”)

Må angi praksis for utlån av verdipapirer

Redegjørelsen må også angi foretakets praksis for utlån av verdipapir og hvordan disse brukes for å oppfylle kapitalforvalternes investering for det aktuelle tilfellet, dette inkluderer sammensetningen av, omsetningen av og omsetningskostnadene forbundet med kapitalforvalternes portefølje. I følge endringsdirektivet er porteføljens omsetningshastighet en viktig indikator på om kapitalforvalterens praksis er i samsvar med den fastlagte strategien. Omsetningshastigheten angir også hvorvidt kapitalforvalteren besitter aksjer i et bestemt tidsrom, og om den gir forvalteren tilstrekkelig mulighet til å aktivt engasjere seg i selskapet. Dette kan vise seg å være av særlig relevans ved tidspunktet for generalforsamlingen i selskapene det investeres i. 

Utlån av verdipapirer kan imidlertid vise seg å være problematisk, særlig i tilfeller hvor investorens andeler i realiteten er solgt og omfattes av forkjøpsrett. Solgte aksjer må derfor tas tilbake for aksjeeierskapet skal kunne utøves. Derfor er det viktig at kapitalforvalteren rapporterer om sin praksis for utlån av verdipapirer, og hvordan praksisen anvendes til å oppfylle deres engasjement utøves vedrørende aktivt aksjeeierskap. 

Redegjørelsen skal også inneholde informasjon om hvordan kapitalforvalter tar hensyn til det langsiktige resultatet til det noterte selskapet, om det har oppstått interessekonflikter i til- knytning til engasjementene, og hvordan konfliktene er håndtert. 

Endringene i asl. § 3-8 – Gode nyheter for startups

Aksjelovens § 3-8 har som hensikt å gi saksbehandlingsregler for visse avtaler mellom selskapet og en aksjeeier, en aksjeeiers morselskap og medlemmer av selskapets ledelse. Denne kretsen utvides nå til også å omfatte avtaler som inngås med nærstående til selskapets styremedlemmer og daglige ledere. I tillegg legges godkjenningskompetansen av slike avtaler til selskapets styre frem for generalforsamlingen.

Styret skal nå godkjenne nærstående avtaler

Endringsdirektivet om nærstående avtaler kan påpekes å være en av de viktigere praktiske endringene departementet har tilrådd. Lovendringen innebærer at nærstående avtaler skal godkjennes av styret fremover. Ved styrets godkjennelse av avtalen, vil altså de ordinære reglene om styrebehandling bli anvendt. Videre innebærer endringen en reguleringen av rettsvirkninger ved overtredelse av bestemmelsen om transaksjoner med nærstående. 

Styret må godtgjøre at avtalen ikke var gyldig 

I forkant av lovendringen fremhevet departementet også at den tidligere bestemmelsen kunne gi uheldige konsekvenser for avtaleparten, selskapets spekulasjonsadgang, og gi konkursbo en tilfeldig fordel. Tidligere regel om ubetinget ugyldighet har som følge blitt erstattet med at avtalen kun er ugyldig dersom selskapet kan godtgjøre at avtaleparten forsto eller burde forstått at styret, eventuelt generalforsamlingen, ikke har godkjent avtalen. I motsetning til den nye lovendringen, ville den tidligere bestemmelsen gi generalforsamlingen adgang til å gi avtalen automatisk ugyldighet dersom den ikke ble godkjent. 

Slipper å saksbehandle avtaler under NOK 100.000,- 

I tillegg er det vedtatt å øke den nedre beløpsgrense fra NOK 50 000,- til NOK 100 000,-. Endringen innebærer også at den virkelige verdien av selskapets ytelse etter avtale må overstige 2,5% av selskapets balansesum. Tidligere var terskelverdien satt til 10 % av aksjekapitalen. Den nedre beløpsgrense samt økningen av denne begrunner departementet i at et selskap skal slippe å saksbehandle mindre avtaler og kan dermed forhindre at selskapene pålegges unødige administrative og økonomiske byrder. Det vil imidlertid fortsatt stilles krav til at Styret skal utarbeide redegjørelse i forbindelse med slike avtaler. Redegjørelsen skal videre bekreftes av revisor og sendes samtlige aksjeeiere og Foretaksregisteret.